Finanstilsynet la nylig frem tall som viser at inkassogjelda har sunket fra 114 til 112 milliarder kroner.

Min umiddelbare reaksjon er jo at dette er bra, men jeg er faktisk overrasket over at ikke nedgangen var langt større. Gitt den høye spareraten, og det lave forbruket i pandemien. Men det som virkelig uroer meg er den sterke oppgangen i gamle, uoppgjorte inkassosaker (over 18 mnd). Den har steget fra 68 milliarder i fjor til 76 milliarder kroner hittil i år! Det er alt annet enn bra.

Jeg har jobbet med å endevende folks privatøkonomi i 21 sesonger av Luksusfellen: skaffe oversikt, kutte kostnader, selge eiendeler, forhandle gjeld. Her vil jeg dele de rådene vi selv følger for å hjelpe folk ut av gjeldsknipa, slik at du kan gjøre jobben selv – eller gi råd til venner, familie eller kollegaer som sliter med høy gjeld. Alt dette helt uten at jeg kommer og banke på døra med et tv-crew og en fullmakt, eller vise hvor skoen trykker ved å bygge skyhøye tårn av forbruket! Her er mine råd.

STEG 1

Skaff deg oversikt: Dette er den aller viktigste jobben! Bruk derfor en dag eller to ekstra til denne jobben. Slik at du er helt sikker på at du har fått med deg absolutt alt. Det å skaffe oversikt over all gjeld og inkassosaker til en person, er dessverre en tidkrevende operasjon. Du må gå gjennom gammel post, sjekke selvangivelser og ta mange telefoner. Men, det er den aller viktigste jobben for å redde egen økonomi. For slurver du her, kommer du fort i bakleksa igjen.

Begynn med f eks Gjeldsregisteret.com. Der finner du en oversikt over din usikra gjeld. Med usikra gjeld mener vi kredittkort, forbrukslån og handlekonti.

Ta en kredittsjekk: Når Elkjøp, DNB, Telenor eller andre bedrifter vil sjekke din kredittverdighet, kontakter de et kredittvurderingsbyrå. Hvis du for eksempel har en betalingsanmerkning som følge av en langvarig inkassosak, blir dette registrert hos disse byråene. Du kan gratis sjekke hva som er registrert på deg: Sjekk mer hos Bisnode:

https://www.bisnode.no/kontakt/kundeservice-privat/gjenpartsbrev/

eller Experian:

https://www.minexperian.no/#

Her ser du om det er registrert betalingsanmerkninger på ditt navn. For eksempel forliksrådsdommer, trekk i lønn eller at kreditor har tatt pant i bil eller eiendom.

Men listen er slett ikke uttømmende. Altså er den ikke fullstendig. Du kan ha mange inkassosaker som ikke har gitt deg betalingsanmerkning. Ennå. Og du kan skylde penger i øst og vest som ikke har gått til inkasso. Ennå.

Sjekk skattemeldingen: Oversikt over lån finner du i den siste skattemeldingen. Husk imidlertid at det er gamle tall. Den siste skattemeldingen viser din økonomi per 31.12.2021. I mars i år var derfor tallene allerede tre måneder foreldet.

Hva med Staten? For å få oversikt over offentlige krav, bør du ta kontakt med Statens Innkrevingssentral (SI). Du kan logge deg inn og få oversikt over dine saker hos SI med for eksempel Bank ID her: https://www.sismo.no/no/pub/tjenester/dinside

De har oversikt over ubetalte bøter, NRK-lisenser, misligholdt studielån mm. Ring også til kemneren i kommunen du bor i, samt der du har bodd i tidligere, for å få vite om eventuelle skattekrav, ubetalte kommunale avgifter, banehageavgifter etc.

Få med inkassosakene: Så hva med alle de sakene Gjeldsregisteret ikke viser? De som ikke har gitt deg betalingsanmerkninger. Ennå. For en full oversikt over inkasso er verre å skaffe. Det fins over 100 ulike selskaper i Norge. Tas datterselskaper etc. med, bikker tallet fort 300! Mange av disse selskapene har en Min Side-funksjon, hvor du kan logge deg inn med Bank-ID og få dine saker. Men ikke alle. Derfor må du nok supplere med telefon. Og tid. For å forenkle denne prosessen har jeg med min kollega i Luksusfellen, Lene Drange, etablert Inkassoregisteret, for å hjelpe folk gratis med en slik oversikt - på langt kortere tid!

Nå har du oversikten!

Sett nå opp en liste med alle lån og kreditter du har, inkludert private lån. I første kolonne setter du opp den såkalte hovedstolen, det vil si hva du opprinnelig skyldte. Deretter bør du ha med renter, gebyrer og andre omkostninger, før du fører opp totalsummen lengst til høyre.

Nå kan du ta steg 2**.**

STEG 2

Øk boliglånet: Eier du egen bolig? Da kan det være muligheter her. For det billigste er som regel å utvide eksisterende boliglån. Det er faktisk mulig at verdien av boligen din har økt så mye at du kan øke lånet uten at det går på bekostning av sikkerhet og rentenivå. Sier banken nei? Søk om Startlån fra Husbanken via din kommune. Det vanligste er at Startlånet gis i forbindelse med kjøp av bolig, men det har også blitt gitt ved opprydding av egen økonomi. Men da må du uansett ha nødvendig sikkerhet i egen bolig.

Samle smålån?: Eier du ikke bolig, eller vil ikke banken øke boliglånet? Mange refinansierer gammel gjeld med et nytt, usikra lån. Da løser du ut dyre smålån, kredittkort og inkassosaker med det nye lånet. På denne måten rydder du bort titalls gamle saker og må bare forholde deg til ett trekk per måned. I tillegg kan et nytt lån gjøre deg i stand til å prute ned prisen på de gamle inkassosakene.

Utgangspunktet er jo at du skal betale det du skylder, og inkassoselskapene har selvsagt ingen plikt til å lempe på kravene. Likevel vil de fleste gi noe rabatt på forsinkelsesrenter og gebyrer, hvis du kan betale ut det resterende innen et par uker. Det er imidlertid svært viktig at du får ryddet bort ALLE saker med de nye lånet. Og ikke minst at du strammer inn egen privatøkonomi slik at du ikke havner i samme knipe igjen. Fellen med denne løsningen er nemlig at du om noen måneder snubler i gamle, uoppdaga saker, som så går til lønnstrekk. Deretter misligholder du det nye lånet på grunn av lav likviditet. Altså at du ikke har nok penger. Den nye banken vil slett ikke høre om rentefritak eller sanering, og sender hele lånet til Namsmannen. Og så har runddansen begynt igjen. Dette er hva min kollega Lene Drange kaller for «Refinansieringsfella».

Nedbetalingsplan: Alternativet er som regel å betale ned hver enkelt inkassosak og forbrukslån. Fordelen med en slik nedbetalingsplan er at du kanskje bare må betale forsinkelsesrenter, som for tida er på 8 %, det vil si noe rimeligere enn et nytt, større usikret lån. Ulempen er at man da må avtale en månedlig sum for hver enkel kreditor og passe på at titalls avtaler overholdes hver måned. Langt fra umulig, men for mange som står i en gjeldskrise blir oppgaven for omfattende og komplisert.

Klipp i to: Det er helt greit å ha kredittkort hvis du er økonomisk «frisk». Begynner du å skyve på kredittkortgjeld, klipp det i to. Ferdig snakket. Tving deg til å leve på det du får utbetalt i lønn. Det store problemet er at folk finansierer dyre lån med nye, dyre lån.

Kredittsperre: Har du vansker med å si nei når selgeren i butikken lokker med nedbetaling av dyre kjøp? Da kan det være lurt å opprette en frivillig kredittsperre. Dette er en sperre som kan oppheves av deg selv, når som helst, men siden det er en litt omstendelig prosess å oppheve den, vil det hindre dumme spontankjøp. Det er gratis å sperre seg selv for kreditt, og kan gjøre det på nett, for eksempel via https://soliditet.no/privatpersoner/auth

Salgsperre: Har du problemer med å si nei til «gode» tilbud? Ingenting galt sagt om trankapsler og barnebokklubber, men hvis du er en person med dårlig økonomisk styring, er også sannsynligheten større for at du gjentatte ganger glemmer å avlyse pakken.

Løsning: Du kan enkelt sperre deg for telefonselgere ved å legge inn ditt fødselsnummer hos statlige Brønnøysundregistrene på: Reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame

Gratis rådgivning! NAV har en sentral økonomirådstelefon på 55 55 33 39. Du finner også god info her:

https://www.finansnorge.no/verktoy/okonomi–og-gjeldsradgivning/

Behøver du mer inngående rådgivning, kan du ringe til din kommune og avtale et møte med en økonomisk rådgiver. Alle kommuner skal ha dette tilbudet, som er gratis. De kan hjelpe med:

Få oversikt over gjelden
Beregne din betjeningsevne
Forhandle med kreditorer om utenrettslige ordninger
Legge til rette for refinansiering eller
Forberede søknad om gjeldsordning.

Ulempen er at ventetida for å få time kan være flere måneder, for ikke å snakke om behandlingstida.

Privat hjelp: Hvis ikke kommunen eller banken kan hjelpe deg, kan du søke hjelp hos private rådgivere. Men vær skeptisk til dem som er nystartet, mangler referanser eller foreslår forskuddsbetaling med en ullen forhandlingsavtale.

HALLGEIRS HUSKELISTE:

Prioriter regninger fra staten. Staten er de siste som gir slipp på kravet sitt. Og purregebyrene er dyre.
Ikke mislighold boliglånet! Sørg for at det er penger på konto når terminbeløpet trekkes.
Sliter du kortsiktig: Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet.
Ring til inkassoselskapene. Vær høflig. Fortell at du jobber med å få opp inntektene, gi dem en nedbetalingsplan
Del opp regninger: De aller fleste kreditorer, strømselskaper etc. godtar fint at du deler opp regningene over flere måneder.
Kan du selge noe? Må du ha både bil og båt? Ved å legge om ditt forbruksmønster kan du få inn litt cash og spare månedlige utgifter. Da kan du bli kvitt betalingsanmerkningene. Samtidig viser du kreditorene at du mener alvor. Det kan gi deg den goodwillen du trenger.
Rentefritak: Du kan få rentefritak i Lånekassen, blant annet hvis du skal studere videre, tar førstegangstjeneste eller har langvarig sykdom.. Men også hvis du har svært lav inntekt. Kravet er at du må ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i minst tolv måneder.
Betalingsutsettelse: Du kan utsette terminbeløpet i Lånekassen inntil 36 måneder. Det gjør jo lånet dyrere, men av og til har man ikke andre utveier i en kriseperiode.