Programmet Luksusfellen hadde premiere våren 2008. Etter 14 år, 24 sesonger, over 200 episoder og flere hundre deltakere, har vi fått en viss oversikt over hvilke pengegrep som er mest effektive for å bedre hverdagsøkonomien. Disse rådene kan de aller fleste av oss følge – ikke bare dem som har dyr forbruksgjeld. For du har kanskje et mål om å bruke mindre og spare mer?

Da kan disse rådene være til hjelp:

1. Lag en bufferkonto

De færrest av deltakerne i Luksusfellen har noen gang hatt en bufferkonto. Det er rett og slett en konto hvor du setter av litt penger for å takle uforutsatte utgifter. Bilen som må på verksted, en vannlekkasje som forsikringen ikke dekker, eller en høy tannlegeregning. Dette er utgifter som treffer de fleste før eller seinere, vi vet ikke helt når, men økonomien må være robust nok til å dekke dem. For svært mange i Luksusfellen var det nettopp slike uforutsatte utgifter som startet den skjeve gangen uti forbrukslån og kortsiktige økonomiske løsninger.

2. Lag små delmål

Ingen av våre deltakere blir gjeldfrie over natta. Veien dit er lang, noen bruker 5-10 av sine neste år på å nedbetale inkassogjeld og dyre forbrukslån. Hvordan holder man oppe motivasjonen, også etter at ekspertene i Luksusfellen har dratt og gitt tilbake fullmakten? Og hvordan skal du nå dine gjelds- og sparemål? Motivasjon er individuell, men det kan være lurt å lage seg delmål, innkassere noen små seiere underveis. Det kan for eksempel være riktigere å betale ned gjeld etter snøballmetoden, heller enn å starte med det dyreste lånet først. Da betaler du ned de minste kravene først, uavhengig av renta.

3. Handle sjeldnere og smartere

Nei, vi i Norge bruker ikke mye av vår inntekt på mat og drikke, sammenlignet med andre europeere. Men mange får for lite ut av pengene vi bruker i butikken. Det blir kjappe løsninger, halvfabrikata, impulskjøp på tom mage, i feil butikk – eller hyppige småhandler. Resultatet: pengene brukes feil – og mat må kastes.

Handle sjelden: Planlegg innkjøpene. Da holder det å gå i butikken èn gang i uka.. Lag en liste før du går i butikken. Handler du ofte og med lite planlegging, øker sjansen for dyr impulshandel. Det verste er å dra innom butikken rett etter jobb, med tom mage og stress i blikket. Lag middagsoversikt hver uke.

Bruk matbutikkenes apper: Både Trumf, ”Æ” og Coop gjør handlinga billigere. Skaff deg alle, så blir ikke ditt valg styrt av at du har ”giftet” deg med en av kjedene.

Egen matpakke: Spiser du lunsj i kantina hver dag? Hva om du tar med matpakke to ganger i uka og spiser kantinelunsj tre ganger? Det blir fort 5000 kroner spart i løpet av ett år.

4. Lag budsjett

Alle kan få oversikt over eget forbruk, de behøver hjelp fra Luksusfellen med en pengetavle i stua! Du finner det fiks ferdig i nettbanken din, under faner som ”Min økonomi” eller ”Mitt forbruk” etc. For å finne ut hvor du bruker mest penger i forhold til ”normalen”, kan du sammenligne med Statens Institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett:

https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

5. Selg det du ikke trenger

Det overrasker alltid deltakerne i Luksusfellen hvor mye penger som slenger i boder, på loftet, i kjelleren. Selg det du ikke behøver. Det er gratis, og du får i pose og sekk: Mer penger og ryddigere bod. En del elektronikk faller raskt i pris, mens barneutstyr som pulker og tripp trappstoler holder seg overraskende godt.

6. Rydd opp i kontokaoset:

Dere behøver egentlig bare tre konti:

• Brukskonto: Vanlig forbruk, styres med et bankkort
• Regningskonto: Til alle faste og variable fakturaer. Bruk efaktura.
• Sparekonto:

(BSU-konto hvis du er under 34 år)

Er dere et par med separat økonomi, foretrekker mange å ha en felleskonto for mat, barneutgifter etc i tillegg. Bruk efaktura og avtalegiro på flest mulig regninger. Da får dere også en nyttig forfallsoversikt i nettbanken for ukene fremover. går det fast trekk til brukskonto på estimert forbruk, samt til sparekonto.



7. Pass på lommetyvene!

Smarte lommetyver røver deg ikke bare en gang innimellom. De går etter lommeboka di hver dag eller uke, men tar så lite hver gang at du nesten ikke merker det: 45 kroner på en latte, 40 kroner på en baguett, 95 kroner på snus, 10 kroner på en ny app. Spotify, Viaplay, Storytel, HBO. Hver for seg er det kanskje småpenger, men ikke om du summerer opp totalt månedsforbruk. Du behøver jo ikke å kutte bort alt av slike småkjøp, men hvis du for eksempel kutter ut latten annenhver dag eller snuser halvparten så mye, blir det fort 4-5000 kroner årlig!